ORDLISTE - DYRKING INNENDØRS

A

Abscisinsyre: Plantehormon. Abscisinsyre er ofte relatert til stress-reaksjoner i planter. Abscisinsyre påvirker plantene til frøhvile, knopphvile og dvale i tider med ugunstige levekår. Abscisinsyre er med på å kontrollere åpning og lukking av stomata (mikroskopiske spalteåpninger på bladene).

 

Absorpsjon: Prosessen der planterøtter tar opp vann og næringsstoffer fra jorden eller et vekstmedium.

 

AC-motor: Motor som drives av vekselstrøm (AC). AC-motorer blir i dag ofte byttet ut med mer energieffektive EC-motorer.

 

Adsorpsjon: Adsorpsjon er prosessen der stoffer, som næringsioner eller luktmolekyler, fester seg til overflaten av et materiale. I motsetning til absorpsjon (opptak), trekker ikke stoffet inn i materialet, men blir holdt igjen på utsiden. Dette er avgjørende for hvordan jord og kullfilter fungerer, ved at de holder på henholdsvis næring og lukt på overflaten av partiklene sine.

 

Aeroponikk: En avansert dyrkemetode der plantenes røtter henger fritt i luften og jevnlig dusjes med en næringsrik løsning.

 

Aggregat: Materialer som sand, perlite eller lecakuler som blandes i jord for å forbedre drenering, lufting og struktur.

 

Air-diffuser: Luftestein eller lufteslange. Kobles på kompressor eller pumpe for å tilføre oksygen (luft) i vann eller næringsløsning. Brukes blant annet i dypvannskulturer (D.W.C.).

 

Akklimatisering: Gradvis tilvenning av en plante til nye miljøforhold, for eksempel fra innendørs til utendørs, for å unngå sjokk.

 

Alkalisk: Basisk. pH over 7 er alkalisk.

Ammonium (NH4+): Ammonium er et positivt ladet ion (NH4+) som fungerer som en direkte kilde til nitrogen (N) for planter. Røttene kan ta opp ammonium fra vekstmediet, enten det er jord eller næringsløsning. Selv om det er et viktig næringsstoff for plantenes vekst, kan for høye nivåer av ammonium senke pH i rotsonen og potensielt være toksisk for planter, spesielt hvis det er utilstrekkelig oksygen til røttene.

 

Anioner: Anioner er atomer eller molekyler som har en netto negativ elektrisk ladning. De dannes når et atom eller molekyl tar opp ett eller flere elektroner. I plantenæring er mange essensielle næringsstoffer til stede som anioner og tas opp av plantenes røtter fra jorden eller næringsløsningen. Eksempler inkluderer nitrat (NO3−) som en hovedkilde til nitrogen, samt fosfat (PO43−), sulfat (SO42−), og klorid (Cl−).

 

Apikal dominans: Fenomenet der toppskuddet på en plante vokser mer dominant enn sideskuddene, ofte regulert av hormonet auxin. Beskjæring av toppen kan bryte denne dominansen og gi en buskete vekst.

 

Auxiner: Auxiner er en gruppe sentrale plantehormoner som regulerer vekst og utvikling. De produseres hovedsakelig i skuddspisser og unge blader, og er avgjørende for at planteceller skal strekke seg, slik at stengelen kan vokse i lengden. Hormonet er også ansvarlig for at planter bøyer seg mot lyset (fototropisme) og styrer utviklingen av røtter og frukt. Både naturlige og syntetiske auxiner brukes i hagebruk, for eksempel i stiklingspulver og rotgele for å fremme rotdannelse.

 

Avlegger: Formeringsmetode. Plantedel som tas fra en moderplanter for å utvikle røtter. Avlegger er det samme som stikling.

B

 

Ballast: En ballast er en essensiell elektronisk eller magnetisk enhet som kreves for å tenne og drive kraftige HID-vekstlys (High-Intensity Discharge), slik som HPS- og MH-pærer. Den fungerer som en strømregulator som gir pæren riktig spenning for å starte, og stabiliserer deretter strømmen for å sikre jevn drift og lang levetid. Moderne digitale ballaster har ofte justerbare innstillinger (dimming), som lar deg kontrollere lysintensiteten etter plantens vekstfase.

 

Basisk (Alkalisk): Beskriver jord, vann eller en næringsløsning med en pH-verdi over 7.0. Hvis vekstmediet er for basisk, kan planten få problemer med å ta opp viktige mikronæringsstoffer som jern og mangan, selv om de er til stede i jorden. Dette kalles næringslås (nutrient lockout) og kan føre til mangelsykdommer. De fleste planter trives best i lett sur til nøytral pH (mellom 5.5 og 6.5).

 

Beskjæring: Beskjæring er en teknikk som utføres for å stimulere til kompakt vekst, oppnå en spesifikk form (som i bonsai), eller frodigere blomstring.

 

Bladgjødsling: Bladgjødsling er en teknikk der man mater planten ved å spraye en fortynnet næringsløsning direkte på bladverket. Plantene absorberer næringen raskt gjennom små porer (stomata), noe som gjør det til en effektiv metode for å raskt korrigere en spesifikk næringsmangel. Dette bør ses på som et supplement til vanlig rotgjødsling, og er best utført i perioder med dempet belysning for å unngå skader på bladene.

 

Blomstringsfase: Blomstringsfasen er perioden i en plantes livssyklus hvor den utvikler blomster og frukt etter den vegetative vekstfasen. For mange planter (fotoperiodiske planter) utløses denne fasen av en endring i lyssyklusen, vanligvis til 12 timer lys og 12 timer mørke per døgn. I denne kritiske perioden endres plantens næringsbehov, og den krever mer fosfor (P) og kalium (K) for å kunne produsere en stor og kvalitetsrik avling.

 

Bonsai: Kunsten å dyrke en miniatyrutgave av et tre, busk eller hekkplante i en naturlig realistisk form.

 

Bor (B): Bor (B) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i små mengder for optimal vekst og utvikling. Det er avgjørende for dannelse av sterke cellevegger, transport av sukker og karbohydrater gjennom planten, og spiller en kritisk rolle i pollinering og fruktsetting. Mangel på bor viser seg ofte i ny vekst, som deformerte eller døende skuddtopper, tykke og sprø blader, og dårlig frukt- eller frøproduksjon.

 

BTU (British thermal unit): Måleenhet for varmeenergi. BTU er ofte brukt for å angi hvor mye varme en vekstlampe produserer. 1 BTU = Varmeenergi som trengs for å heve temperaturen på 1 pund vann med 1 farenheit (60°F til 61°F) ved 1 atmosfærisk trykk.

 

Buffer (Buffering): Buffering er prosessen med å stabilisere et vekstmedium, spesielt kokosfiber, for å sikre en stabil pH og forhindre næringsubalanse. Ubehandlet kokos har en tendens til å holde på kalsium (Ca) og magnesium (Mg) og samtidig frigjøre kalium (K). Ved å bløtlegge mediet i en kalsium- og magnesiumrik løsning (ofte Cal-Mag), blir det mettet slik at det ikke "stjeler" disse viktige næringsstoffene fra planten under dyrkingen.

 

C

 

Cal-Mag: Cal-Mag er et vanlig næringstilskudd som inneholder kalsium (Ca) og magnesium (Mg) i en form planten lett kan ta opp. Dette er essensielle sekundærnæringsstoffer som er kritiske for plantens helse; kalsium er avgjørende for å bygge sterke cellevegger, mens magnesium er en sentral komponent i klorofyll. Mangel på disse oppstår ofte ved bruk av filtrert vann (RO-vann) eller ved dyrking i kokos. Tilskuddet forebygger og retter opp vanlige mangler som viser seg som gule flekker og redusert vekst.

 

Cellulose: Et langkjedet karbohydrat som finnes i planter. Cellulose i kombinasjon med ulike bindemiddel mellom cellulosefibrene sørger for å avstive planten. Cellulose utgjør den største delen av planters cellevegger.

 

CFL: Compact Fluorescent Lamp, kompakt-lysrør eller sparepære. CFL er en utgående lampeteknologi. Fra 2023 ble det på grunn av miljøhensyn ulovlig å produsere CFL-lamper i Europa. Det er fortsatt lov å selge ut det som allerede er produsert.

 

Chelaterte næringsstoffer: Chelaterte næringsstoffer er mikronæringsstoffer (som jern og mangan) som er bundet til et organisk molekyl. Denne "innkapslingen" beskytter næringsstoffet mot å reagere med andre elementer i jorden, noe som ellers ville gjort det utilgjengelig for planten. Prosessen sørger for at næringen forblir stabil og lett opptakelig for røttene over et mye bredere pH-område. Gjødsel av høy kvalitet bruker ofte chelatering for å garantere et effektivt næringsopptak.

 

Chlorose (Klorose): Klorose er en vanlig plantetilstand der bladene mister sin dype grønnfarge og blir bleke eller gule. Dette skjer fordi planten ikke klarer å produsere nok klorofyll, som er avgjørende for fotosyntesen. De vanligste årsakene er mangel på næringsstoffer som jern eller magnesium, men det kan også skyldes feil pH-verdi, overvanning eller skadede røtter. Klorose er et tydelig symptom på at planten er stresset og trenger en justering i stellet.

 

CMH: Ceramic metal halide er en videreutvikling av metal halide med kvarts-kjerne. CMH har høyere nivåer av UV og passer derfor godt til planter som dyrkes for terpener og eteriske oljer.

 

CO₂ (Karbondioksid): CO₂, eller karbondioksid, er en gass som er fundamental for planters liv og en hovedkomponent i fotosyntesen. Ved å kombinere CO₂ med lysenergi, skaper planten sukkeret den trenger for å vokse. Mens normale nivåer i luften er tilstrekkelig, kan erfarne dyrkere tilføre ekstra CO₂ i et lukket dyrkerom for å øke veksthastigheten og størrelsen på avlingen betraktelig. Dette er en avansert teknikk som krever optimerte forhold, spesielt høy lysintensitet.

«Vi mennesker puster ut CO² i relativt store mengder, grovt estimert ca 1 Kg CO² om dagen. Tenk på det neste gang du vurderer å kjøpe CO2 tabletter.. Kanskje heller snakke med plantene et par timer om dagen?»

 

Curing (Herding): Curing, eller herding, er den viktige modningsprosessen som skjer etter at plantemateriale (som urter, chili eller tobakk) er høstet og tørket. Ved å lagre avlingen i lufttette beholdere over tid, og lufte dem jevnlig, brytes klorofyll og andre skarpe stoffer ned. Denne prosessen forbedrer og forfiner sluttproduktets smak, aroma og effekt dramatisk, og er avgjørende for å oppnå et resultat av høyeste kvalitet.

Cytokininer: Plantehormoner. Cytokininer er en gruppe plantehormoner med stimulerende virkning på celledeling.

D

 

Dagsnøytrale planter: Planter som blomstrer uavhengig av dagslengde kalles dagsnøytrale planter. Eksempler på dagsnøytrale planter er tomater, erter og roser.

 

Defoliering: Defoliering er en beskjæringsteknikk der man bevisst fjerner utvalgte blader fra en plante for å styre dens vekst. Hovedformålet er å øke lyspenetrasjonen til lavere grener og forbedre luftsirkulasjonen gjennom bladverket, noe som kan gi en jevnere modning av blomster og redusere risikoen for mugg. Dette er en form for høy-stress-trening (HST) som bør gjøres med forsiktighet, og kun på friske, veletablerte planter.

 

DNA - Deoxyribonucleic Acid - Deoksyribonukleinsyre: Arvestoff. DNA er et kjemisk stoff som består av en fosfatgruppe, fire nitrogenbaser og et sukkermolekyl. DNA er biologiske byggetegninger som finnes i alle levende organismer. Foreldrene til et avkom har kopiert og videreført sitt DNA til avkommet.

 

Drenering: Drenering er et vekstmediums evne til å la overflødig vann renne unna. God drenering er kritisk for å sikre at planterøttene får nok oksygen og ikke blir stående i vann, noe som raskt fører til rot-råte og andre sykdommer. I pottekultur sikres dette ved å ha hull i bunnen av potten og ved å blande inn luftige materialer som perlite eller lecakuler i jorden for å skape en lettere struktur.

 

Dryppvanning: Dryppvanning er en automatisert vanningsmetode som langsomt og presist leverer vann og næring direkte til hver enkelt plantes rotsone. Systemet benytter et nettverk av tynne slanger (dryppslanger) med små dyser som drypper vann, noe som minimerer vannforbruk og sikrer en konstant fuktighetsbalanse. Dette er en svært effektiv teknikk som sparer både tid og ressurser, og som er ideell for dyrkere som ønsker full kontroll over vanningen. Blumat er et eksempel på dryppvanning.

 

DWC (Deep Water Culture): DWC, eller «dypvannskultur» på norsk, er en svært populær hydroponisk dyrkemetode. Her henger plantens røtter, plassert i en nettingpotte med typiskLECA, direkte ned i et reservoar fylt med en oksygenrik næringsløsning. En luftpumpe og luftestein sørger for kontinuerlig tilførsel av oksygen til vannet, slik at røttene ikke drukner. Metoden er kjent for å kunne gi en eksplosiv vekst, da røttene har ubegrenset tilgang til vann, næring og oksygen.

 

Døgnrytme (Lyssyklus): Døgnrytmen, også kalt lyssyklusen, er antall timer en plante utsettes for lys versus mørke i løpet av et 24-timers tidsrom. Denne syklusen er avgjørende for å styre plantens utvikling, spesielt for fotoperiodiske planter. En vanlig syklus i vekstfasen er 18 timer lys og 6 timer mørke (18/6), mens man for å initiere blomstring typisk bytter til 12 timer lys og 12 timer mørke (12/12).

 

E

 

Ebb & Flood: Ebb & Flood (også kjent som flood and drain) er en hydroponisk dyrketeknikk der plantene står i et kar som periodisk blir oversvømt med næringsløsning fra et underliggende reservoar. Etter en kort periode ("flood") dreneres vannet tilbake ("ebb"), slik at røttene får tilgang til oksygen. Denne syklusen gjentas automatisk flere ganger om dagen, noe som gir en ideell balanse mellom fuktighet, næring og lufting for røttene.

EC (Electrical Conductivity / Elektrisk Ledeevne): EC er en måling av den totale mengden oppløste salter i en væske, og brukes til å bestemme styrken på en næringsløsning. Ved hjelp av en EC-måler kan en dyrker nøyaktig kontrollere konsentrasjonen av gjødsel, og sikre at plantene får riktig mengde næring i de ulike vekstfasene. For lav EC gir mangler, mens for høy EC kan svi røttene og låse ute næringsopptak. Å styre etter EC er avgjørende for presisjon i hydroponi og kokosdyrking.

EC-motor (electronically commutated): Energieffektiv elektrisk motor som drives av likestrøm (DC).

 

Effektivitet (Vekstlys): Effektiviteten til et vekstlys måler hvor godt lampen konverterer elektrisk energi (watt) til lys som plantene kan bruke til fotosyntese (PAR). Denne verdien oppgis i mikromol per joule (µmol/J). Et høyere tall indikerer at mer av strømmen blir til brukbart lys og mindre går tapt som varme. Dette er den viktigste spesifikasjonen for å sammenligne den reelle ytelsen til moderne LED-vekstlys og for å beregne lampens driftskostnader.

 

Enzymer: Enzymer er biologiske katalysatorer som fremskynder kjemiske reaksjoner. I dyrkesammenheng brukes enzymatiske tilsetningsstoffer for å bryte ned døde røtter og annet organisk materiale i vekstmediet. Denne prosessen omdanner avfall til sukker og mineraler som planten kan gjenbruke som næring, samtidig som den holder rotsonen ren og motvirker sykdom. Bruk av enzymer er en effektiv måte å vedlikeholde et sunt rotmiljø på.

 

Eteriske oljer: Eteriske oljer er de organiske, flyktige forbindelsene som gir planter deres unike og karakteristiske duft og smak. Disse oljene er konsentrert i kjertler på plantens blader og blomster, og produksjonen er en viktig del av plantens forsvarssystem. For dyrkere av aromatiske planter, som urter og krydder, er målet ofte å maksimere innholdet av eteriske oljer, da dette gir en mer potent og velsmakende avling.

 

Etylen: Plantehormon. Etylengass fremskynder modning av frukt, samt aldring av blomster og blader. Etylen hemmer rotvekst og lengdevekst.

F

 

Fenotype: En fenotype beskriver en plantes faktiske, observerbare egenskaper, som for eksempel høyde, bladform, farge, duft og potensial for avling. Dette er resultatet av hvordan plantens genetiske kode (genotype) uttrykkes i møte med miljøet den vokser i. Selv frø fra samme morplante kan gi litt ulike fenotyper, og mange dyrkere jakter på den ene "fenoen" som har akkurat de egenskapene de ser etter.

 

Fermentering: Gjæring. Visse bakterie-, sopp-, og gjærkulturer sørger for en delvis oksidering av organisk materiale. Ulike enzymer samhandler med mikrobene som sørger for fermentering. I lange tider har vi benyttet fermenterende mikrober for å konservere mat. I dag kan vi blant annet takke fermenteringsprosessen for mat- og drikkevarer som; yoghurt, ost, rakfisk, surkål, brød, vin, sjokolade, kaffe og øl.

 

Flushing (Skylling): Flushing, ofte kalt skylling, er en prosess der man slutter å gi plantenæring og kun vanner med rent, pH-justert vann i en periode på 1-2 uker før innhøsting. Teorien er at dette tvinger planten til å bruke opp overskytende næringssalter som er lagret i plantevevet. Mange erfarne dyrkere mener dette gir et renere sluttprodukt med høyere kvalitet og en mer fremtredende naturlig smak og aroma.

Forkultivere: Å forkultivere betyr å drive fram individuelle, herdige planter fra frø eller fra stiklinger. Når vi snakker om forkultivering er det tiden fra man sår et frø, eller fra man kutter av en stikling - og fram til plantene har utviklet et solid rotsystem og er klar for å utplantes eller pottes om og plasseres i det klimaet de skal vokse videre i.

 

Fosfor (P): Fosfor (P) er et av de tre livsviktige makronæringsstoffene for planter (sammen med Nitrogen og Kalium, N-P-K). Dette mineralet er avgjørende for energi-transport, rotutvikling og ikke minst for dannelsen av blomster, frukter og frø. Plantens behov for fosfor øker dramatisk i blomstringsfasen, og en god blomstringsgjødsel vil derfor alltid ha et høyt innhold av fosfor.

 

Fotosyntese: Fotosyntese er en kjemisk reaksjon som foregår i planteceller som har kloroplaster med pigmentene klorofyll, lutein eller karoten. Pigmentene reagerer med energien fra sollys, som sammen med CO2 og vann danner sukker som plantene bruker som energi. Fotosyntesen foregår hovedsakelig i bladene men kan også skje i grønne stilker/greiner og grønne frukter.

Fullspektrum vekstlys: Lamper med fullspektrum vekstlys inneholder alle fargene i det synlige fargespekteret med hovedvekt på bølgelengder som setter i gang fotosyntese. Dette oppfattes som naturlig (hvitt) lys for øynene våre, men ofte med vekt mot kaldhvitt eller varmhvitt. Enkelte LED vekstlamper har noen ekstra LED-chips som avgir UV(A) og IR-lys.

Fulvinsyrer: Humus inneholder en rekke organiske forbindelser som er fordelaktig for planters rotmiljø, deriblant fulvinsyrer.

F1 Hybridfrø: F står filial og tallet bak står for generasjon. F1 betyr første generasjon avkom etter krysning av to varieteter i samme art.  F1-hybriden har nye og bedre egenskaper enn begge foreldrelinjene, et fenomen kalt hybridstyrke (heterose).

G

 

Genotype: En genotype er det komplette settet med arvelig materiale i en plante, altså dens unike genetiske kode. Denne koden bestemmer plantens potensial for alle dens egenskaper, slik som veksthastighet, høyde, avlingsstørrelse og resistens mot sykdom. Mens fenotypen er hvordan planten faktisk ser ut, er genotypen den underliggende "oppskriften" den er bygget fra. Ved kjøp av frø fra en spesifikk sort, kjøper man en bestemt genotype.

 

Gibberelliner: Plantehormoner. Gibberelliner er en gruppe plantehormoner som blant annet stimulerer til strekningsvekst.

 

Gjødsel: Gjødsel er enhver substans, enten organisk eller mineralsk, som tilføres et vekstmedium for å forsyne planter med nødvendig næring. For innendørs dyrking benyttes ofte flytende gjødsel som er nøyaktig formulert for plantens ulike livsfaser (vekst og blomstring). Riktig og balansert gjødsling er avgjørende for å unngå mangler, sikre robust vekst og oppnå en avling av høy kvalitet.

 

Grotelt (Dyrketelt): Et grotelt er et spesiallaget telt designet for å skape et optimalt og fullstendig kontrollerbart mikroklima for innendørs dyrking. Innsiden er kledd med et svært reflekterende materiale (som Mylar) for å maksimere effekten av vekstlyset, mens utsiden er lystett for å gi full kontroll over døgnrytmen. Teltet lar deg styre alle vekstfaktorer som lys, temperatur, fuktighet og ventilasjon, noe som er essensielt for å lykkes innendørs.

 

Grønngjødsel: Grønngjødsel er en organisk metode der man dyrker spesifikke, hurtigvoksende planter med det formål å arbeide dem tilbake i jorden. Planter som kløver, erter eller rug sås og får vokse en periode, før de graves ned mens de fortsatt er grønne og fulle av næring. Når plantematerialet brytes ned, frigjør det verdifulle næringsstoffer, spesielt nitrogen, og øker innholdet av organisk materiale i jorden. Selv om dette primært er en teknikk for utendørs hage- og landbruk, bygger det på de samme økologiske prinsippene som å berike pottejorden innendørs med kompost eller andre jordforbedringsmidler for å skape et sunt mikroliv.

 

Guano: Guano er en kraftig, organisk gjødsel som består av ekskrementer fra flaggermus eller sjøfugl. Denne naturressursen er høyt verdsatt for sitt rike innhold av makronæringsstoffer, spesielt nitrogen og fosfor, samt et bredt spekter av mikronæringsstoffer. Flaggermusguano er spesielt populær i blomstringsfasen for å fremme stor blomster- og fruktproduksjon, og er en favoritt blant dyrkere som foretrekker en økologisk tilnærming.

H

Hardførhet: Hardførhet beskriver en plantes evne til å tåle og overleve ugunstige ytre forhold. Dette refererer primært til motstandsdyktighet mot kulde og frost, men kan også omfatte toleranse for tørke, sterk vind, eller varierende jordforhold. Å velge planter med tilstrekkelig hardførhet er avgjørende for vellykket utendørs dyrking i klima med sesongvariasjoner, da det sikrer at plantene overlever vinteren og kan vokse videre neste sesong.

Harde frø: Noen frø har ekstra hardt skall som først spirer etter flere års nedbrytning i jorda. Når man sår harde frø kan det være lurt å legge de i romtemperert rent vann noen dager før såing for å få frøene til å spire lettere.

 

HID (High-Intensity Discharge): HID er en forkortelse for High-Intensity Discharge, og er en samlebetegnelse for en familie av kraftige gassutladningslamper. De mest kjente typene for plantedyrking er HPS (Høytrykksnatrium), som med sitt oransjerøde spekter er ideell for blomstringsfasen, og MH (Metallhalogen), som med sitt blåhvite lys er optimal for vekstfasen. Disse lampene fungerer ved at en elektrisk lysbue antennes i et gassfylt rør, noe som skaper et ekstremt intenst lys. Alle HID-pærer krever en ballast for å regulere strømmen, og er kjent for å generere betydelig varme, noe som gjør god ventilasjon avgjørende.

 

HPS (Høytrykksnatrium): HPS er forkortelsen for Høytrykksnatrium, en type kraftig HID-pære (High-Intensity Discharge) som i mange år har vært industristandarden for innendørs dyrking. Disse pærene produserer et svært intenst, oransjerødt lysspekter som er ideelt for å stimulere kraftig blomstring og fruktproduksjon. En HPS-lampe krever en ekstern ballast for å fungere og avgir mye varme, noe som gjør god ventilasjon i dyrkerommet helt nødvendig.

 

Humus: Delvis nedbrutt organisk materiale. Humus inneholder organiske syrer (fulvinsyrer) og kjemiske forbindelser med høy ionebindingskapasitet, jordforbedrende egenskaper og en god evne til å holde på vann. Humus bidrar til et godt rotmiljø.

 

Hybridfrø: To planter fra hver sin innavlslinje kan krysspollineres i et forsøk på å få frem ønskede egenskaper fra hver slektslinje i avkommet (frøet). Første generasjon krysning av innavlslinjer kalles gjerne F1 frø. Disse frøene har ikke egenskapene stabilisert og vil ha et meget variabelt avkom (F2 frø).

Hybridstyrke (heterose): Hybridstyrke oppstår i avkommet når to innavlslinjer med ulike egenskaper fra samme art krysses. Avkommet av foreldrelinjene gir plantene nye og bedre egenskaper, økt vekstpotensial og livskraft.

 

Hydrogen (H): Hydrogen (H) er det mest utbredte grunnstoffet i universet og en absolutt fundamental byggestein for alt liv, inkludert planter. Det er en hovedkomponent i vann (H₂O), som er essensielt for fotosyntesen, næringstransport og plantens strukturelle integritet. Som en del av vannmolekyler og alle organiske forbindelser som karbohydrater og proteiner, er hydrogen uunnværlig for plantenes vekst og metabolisme, og bidrar også til å regulere pH-verdien i vekstmediet.

 

Hydroponi/Hydroponikk: Hydroponi, eller hydrokultur, er en fellesbetegnelse for metoder der man dyrker planter helt uten jord. I stedet står røttene i et nøytralt medium som lecakuler eller rockwool, eller henger direkte i vann som er tilsatt en presist blandet næringsløsning. Siden røttene får direkte tilgang på vann, oksygen og alle næringsstoffer, kan hydroponisk dyrking gi betydelig raskere vekst og større avlinger enn tradisjonell dyrking i jord.

 

Hygrometer: Et hygrometer er et instrument som måler luftfuktigheten i et rom, oppgitt i relativ luftfuktighet (% RH). Dette er et uunnværlig verktøy for enhver innendørs dyrker, da kontroll over luftfuktigheten er kritisk for å unngå mugg og optimalisere plantens trivsel. Unge planter foretrekker høy fuktighet, mens planter i sen blomstringsfase trives best i et tørrere klima. Hygrometeret gir deg full kontroll over klimaet i ditt grotelt.

 

Høy-stress trening (HST): Høy-stress trening (HST) er en samlebetegnelse for avanserte plantetreningsmetoder som innebærer å bevisst påføre planten kontrollert skade for å manipulere veksten. Teknikker som «topping» (kutte toppskuddet) og «super-cropping» (knekke den indre stilken) bryter plantens apikale dominans og tvinger den til å vokse seg mer buskete med flere blomsterstilker. Utført korrekt i vekstfasen kan HST øke den totale avlingen betraktelig.

 

I

Inert Medium: Et inert medium er et vekstsubstrat som ikke inneholder eller avgir noen næringsstoffer i seg selv. Eksempler på dette er steinull (rockwool), perlite, vermikulitt og lecakuler. Mediets eneste funksjon er å gi fysisk støtte til plantens røtter og å holde på en balanse av vann og oksygen. Siden mediet er "tomt", må all næring tilføres av dyrkeren via vanningsløsningen, noe som gir full kontroll og er et grunnprinsipp i hydroponisk dyrking.

 

Innhøsting: Innhøsting er prosessen der man høster den ferdig modnede avlingen fra plantene, enten det er frukt, blomster eller urter. Tidspunktet for innhøstingen er helt avgjørende for sluttproduktets kvalitet, smak, aroma og effekt. For å treffe det perfekte høstetidspunktet, må en dyrker observere plantens modningstegn nøye. Dette kan være endringer i farge, duft, eller ved å inspisere plantens harpikskjertler (trikomer) med et mikroskop for å se når de har nådd topp modenhet.

 

Integrert skadedyrkontroll (IPM): Integrert skadedyrkontroll (IPM) er en smart og bærekraftig strategi for å håndtere skadedyr i et dyrkeområde. I stedet for å utelukkende basere seg på kjemiske sprøytemidler, fokuserer IPM på forebygging og å bruke de minst skadelige metodene først. Dette innebærer å holde et rent miljø, bruke fysiske feller, introdusere naturlige fiender (nyttedyr), og kun som en siste utvei, bruke målrettede og skånsomme plantevernmidler.

 

Internodal avstand: Internodal avstand refererer til lengden på en plantes stengel mellom to noder (stengelledd) – altså punktene der blader og sidegrener vokser ut. Denne avstanden er en viktig visuell indikator på plantens helse og vekstforhold, spesielt lysforholdene. Kort og tett internodal avstand er et tegn på at planten mottar rikelig med lys, noe som gir en sterk og kompakt struktur. En lang og strukket avstand tyder derimot på at planten ikke får nok lys og strekker seg for å komme nærmere lyskilden.

 

Ioner: Et ion er et elektrisk ladet atom eller molekyl, og det er utelukkende i denne formen at planter kan absorbere næringsstoffer gjennom røttene. Når du løser opp gjødsel i vann, brytes mineralsaltene ned til positive ioner (kationer) som kalium og kalsium, og negative ioner (anioner) som nitrat og fosfat. Det er disse individuelle ionene planten aktivt frakter inn i cellene for å bygge vev og drive livsprosessene. Riktig pH-verdi i jorden eller næringsløsningen er derfor helt avgjørende, da pH direkte styrer hvor lett tilgjengelige de ulike ionene er for planten.

Indol-3-eddiksyre: Plantehormon. Auxin har kjemisk betegnelse indol-3-eddiksyre. Auxin  stimulerer til vekst i plantene.

J

Jern (Fe): Jern (Fe) er et essensielt mikronæringsstoff som er livsviktig for planters helse, selv om det kun trengs i små mengder. Det spiller en kritisk rolle i produksjonen av klorofyll, det grønne pigmentet som gjør fotosyntesen mulig. Jernmangel er en vanlig utfordring for dyrkere og viser seg typisk som gulfarging av de nyeste, yngste bladene, mens bladnervene forblir grønne. Ofte er ikke mangelen forårsaket av for lite jern i gjødselen, men av feil pH-verdi i jorden som hindrer planten i å ta det opp.

 

Jiffy: Jiffy er et merkenavn som har blitt en fellesbetegnelse for små, komprimerte briketter av torv eller kokos, designet for spiring av frø og roting av stiklinger. Når vann tilsettes, ekspanderer briketten til en liten potte som gir et ideelt og fuktig miljø for en ung rot. Den store fordelen er at hele briketten kan plantes direkte i en større potte, noe som minimerer sjokket ved ompotting og lar røttene vokse uforstyrret gjennom det tynne nettet.

 

Jord: Jord er det klassiske og mest brukte vekstmediet for planter. For innendørs dyrking i potter er det viktig å bruke en høykvalitets pottejord, som er en nøye sammensatt blanding, ikke bare hagejord. En god pottejord består typisk av en base som torv eller kokos, blandet med organisk materiale som kompost og tilsetninger som perlite for å skape en luftig struktur med god drenering. Jorden gir røttene feste, holder på vann og næring, og huser et økosystem av gunstige mikrober.

 

Jordforbedring: Jordforbedring er prosessen der man tilsetter ulike materialer til jorden for å forbedre dens fysiske eller kjemiske egenskaper, og dermed skape et bedre vekstmiljø. Målet er ofte å øke luftigheten og bedre dreneringen, for eksempel ved å blande inn perlite eller lecakuler. Man kan også forbedre jordens evne til å holde på fuktighet eller berike den med næring ved å tilsette organisk materiale som kompost, meitemark-gjødsel («worm castings») eller guano.

 

Jordvarme: Ulike planteslag har forskjellige minstekrav til temperatur i rotsonen for å vokse optimalt.

Joule (J): En joule er den internasjonale standardenheten for energi, og i dyrkesammenheng er den avgjørende for å forstå effektiviteten til vekstlys. For å gjøre begrepet enkelt, kan man tenke på det i forhold til watt: én watt er lik én joule levert per sekund. Den praktiske bruken av joule for en dyrker sees i måleenheten for lampe-effektivitet: mikromol per joule (µmol/J). Dette tallet forteller nøyaktig hvor mange mikromol med lyspartikler (fotoner) en lampe produserer for hver joule (eller watt-sekund) med elektrisk energi den forbruker, og er dermed det viktigste målet på hvor energieffektiv en lampe er.

 

K

Kalium (K): Kalium (K) er det tredje av de tre primære makronæringsstoffene (N-P-K) og er fundamentalt for plantens generelle styrke og funksjon. Det er avgjørende for regulering av vannbalansen, for aktivering av enzymer, og for transport av sukker og næringsstoffer rundt i planten. Plantens behov for kalium øker betydelig i blomstringsfasen, hvor det er direkte involvert i å produsere store, tette og harpiksholdige blomster og frukter.

 

Kalk: I dyrkesammenheng refererer kalk nesten alltid til finmalt steinmel, som regel dolomittkalk. Hovedformålet med å tilsette kalk i jord er å heve og stabilisere pH-verdien, spesielt i jordblandinger som er naturlig sure på grunn av høyt innhold av torv. I tillegg til å nøytralisere surhet, fungerer dolomittkalk som en verdifull, langsomt-virkende og organisk kilde til de essensielle sekundærnæringsstoffene kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Det er en fundamental byggekloss for de som blander sin egen høykvalitetsjord, men brukes ikke for akutt pH-justering i hydroponiske systemer.

 

Kanalvifte: En kanalvifte er den sentrale komponenten i et aktivt ventilasjonssystem for et grotelt eller dyrkerom. Viftens formål er å trekke den varme, fuktige og brukte luften ut fra dyrkeområdet, ofte gjennom et kullfilter, for å skape et kontrollert og sunt klima. Dette sikrer en kontinuerlig tilførsel av frisk CO₂ til plantene og er helt nødvendig for å regulere temperatur og luftfuktighet. Riktig dimensjonert kanalvifte er nøkkelen til et stabilt og produktivt vekstmiljø.

 

Kelvin (K): Kelvin (K) er måleenheten for fargetemperaturen til en lyskilde, altså om lyset oppfattes som «varmt» eller «kaldt». I plantedyrking brukes Kelvin-skalaen til å velge riktig lys for riktig vekstfase. Et høyt Kelvin-tall (f.eks. 6500K) gir et blålig, kaldt lys som er ideelt for den vegetative fasen, mens et lavt tall (f.eks. 2700K) gir et rødlig, varmt lys som er optimalt for å stimulere blomstring.

 

Kloning: Kloning er en formeringsmetode der man tar en stikling – en avklipt gren – fra en utvalgt «morplante» for å skape en ny, selvstendig plante. Resultatet er en eksakt genetisk kopi som vil ha nøyaktig de samme egenskapene som planten den kom fra. Dette er en svært populær teknikk for dyrkere som ønsker å bevare genetikken fra en spesielt god plante, for å sikre en forutsigbar og ensartet avling.

 

Klor (Cl): Klor (Cl) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i små mengder for optimal vekst. Det spiller en viktig rolle i fotosyntesen (spesielt oksygendannelse fra vannsplitting), regulerer plantens vannbalanse og bidrar til celletrykk (turgor). Mangel på klor er sjelden, da planter ofte får tilstrekkelige mengder fra vann eller miljøet. Imidlertid kan for høye nivåer av klorid (overflødig klor) føre til toksisitet, spesielt hos saltfølsomme planter, noe som manifesterer seg som bladbrenning eller redusert vekst.

 

Klorofyll: Klorofyll er det sentrale pigmentet som gir planter deres grønne farge og er helt avgjørende for deres evne til å lage energi. Dette molekylet befinner seg inne i cellenes kloroplaster og har som hovedoppgave å absorbere energi fra lys. Klorofyll absorberer primært blått og rødt lys, mens det reflekterer det grønne lyset – det er derfor vi oppfatter planter som grønne.

Den innsamlede lysenergien blir så brukt som drivstoff i fotosyntesen til å omdanne karbondioksid (CO₂) og vann til sukker (plantens energi). Det finnes flere typer, men klorofyll A og B er de viktigste i de fleste landplanter. Siden molekylet er avhengig av næringsstoffer som nitrogen og magnesium, er en dyp og jevn grønnfarge et direkte tegn på at planten har god helse og ernæring.

 

Kloroplaster: Kloroplaster er mikroskopiske «organer» (organeller) inne i plantens celler, og de fungerer som selve fabrikkene der fotosyntesen finner sted. Man kan se på kloroplastene som cellens egne små, grønne solkraftverk. Det er inne i disse strukturene at man finner pigmentet klorofyll, som fanger energien fra sollys eller et vekstlys. Denne energien brukes deretter til å omdanne karbondioksid og vann til sukker, som er plantens næring. En plantes vekstpotensial er direkte knyttet til helsen og antallet kloroplaster, og en dyp, sunn grønnfarge på bladene er et tegn på at de er mange og velfungerende.

 

Kobber (Cu): Kobber (Cu) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i svært små mengder for optimal vekst og utvikling. Det spiller en avgjørende rolle i fotosyntesen (spesielt i elektronoverføringen), cellulær respirasjon, proteinproduksjon, og er viktig for dannelsen av sterke cellevegger. Mangel på kobber kan føre til symptomer som gulning av unge blader, nedsatt vekst, visning, og redusert blomster- eller fruktutvikling.

 

Kokosfiber (Coco Coir): Kokosfiber er et 100 % naturlig og fornybart vekstmedium laget av fiber fra kokosnøttskall. Det er høyt verdsatt for sin unike kombinasjon av utmerket vannholdende evne og samtidig god luftighet, noe som gir et svært oksygenrikt rotmiljø. Kokos er teknisk sett et inert medium (uten næring), men det har spesielle kjemiske egenskaper som gjør at det ofte må forbehandles (buffes) med kalsium for å sikre stabil næringstilgang.

 

Kompostjord: Kompostjord er en type høykvalitets pottejord der en betydelig andel av innholdet består av ferdig nedbrutt organisk materiale, altså kompost. I motsetning til enklere, torvbaserte blandinger, er kompostjord naturlig rik på et bredt spekter av makro- og mikronæringsstoffer som frigis langsomt og stabilt til planten. Den er også kjent som en «levende jord» fordi den er full av gunstige mikroorganismer som forbedrer næringsopptaket og beskytter røttene mot sykdom. Kompostjord er et ideelt valg for økologiske dyrkere som ønsker en robust, næringsrik og biologisk aktiv jord som er mer tilgivende og krever mindre flytende gjødsel.

 

Kortdagsplanter: Kortdagsplanter er planter som er genetisk programmert til å starte blomstringen først når den daglige mørkeperioden overstiger en viss kritisk lengde. Selv om navnet antyder en «kort dag», er det i realiteten den lange, uavbrutte natten som er den utløsende faktoren for hormonendringene som starter blomsterdannelsen. Innendørs dyrkere utnytter dette prinsippet aktivt ved å bytte lyssyklusen fra en lang dag (f.eks. 18 timer lys) i vekstfasen, til en 12/12-syklus (12 timer lys, 12 timer mørke) for å initiere blomstring. For disse plantene er det helt avgjørende at mørkeperioden er fullstendig og uforstyrret, da selv små lyslekkasjer kan forvirre planten og forsinke eller forhindre blomstring.

 

Kullfilter: Et kullfilter er standardutstyr for effektiv fjerning av uønsket lukt fra et innendørs dyrkeområde. Filteret er fylt med aktivt kull, som har en ekstremt porøs overflate som fanger opp (adsorberer) luktpartikler fra luften som trekkes gjennom det. Kullfilteret kobles til kanalviften slik at all utgående luft renses før den forlater teltet, noe som sikrer en diskré og luktfri drift.

 

L

Langdagsplanter: Langdagsplanter er planter som er programmert til å initiere blomstring når dagslengden overstiger en viss kritisk lengde. Mer presist er det den korte natten som fungerer som den utløsende faktoren. Dette er en vanlig egenskap hos planter som naturlig blomstrer om sommeren når dagene er lengst. For en innendørs dyrker betyr dette at man bruker en lang lyssyklus, for eksempel 18 timer lys og 6 timer mørke (18/6), for å aktivt stimulere disse plantene til å blomstre.

Man skiller gjerne mellom to hovedtyper:

1. Obligate langdagsplanter (Absolutt krav) Disse plantene må ha lange dager for i det hele tatt å kunne starte blomstringen. Uten den korrekte, lange lysperioden, vil de forbli i den vegetative vekstfasen på ubestemt tid.

• Eksempler: Koriander, dill, oregano og spinat.

2. Fakultative langdagsplanter (Fordelskrav) Disse plantene foretrekker lange dager. De vil til slutt blomstre uavhengig av dagslengden, men prosessen blir betydelig raskere og mer robust med lange dager. De gir med andre ord en tidligere og rikere avling når lysforholdene er optimale.

• Eksempler: Salat, bladbete, erter, gulrot, solsikke, timian og mynte.

LECA: Vekstmedium. Light Expanded Clay Aggregate. Kuler/pellets av brent leire. LECA til hydroponikk er av høyeste kvalitet for å unngå ustabil pH.

LED: Light-emitting diode(s). LED-vekstlamper og LED-vekstpærer er satt sammen av flere lysdioder og har lavere energiforbruk, mindre størrelse og lengre levetid enn andre lyskilder til vekstlys.

Lumen: Måleenhet på total mengde (konsentrasjonen) synlig lys fra en lyskilde. Når det er snakk om den totale lysmengden fra en LED vekstlampe oppgis dette som regel i PPF, tilsvarende lumen.

Lux: Måleenhet for mengde synlig lys på et gitt areal. Eksempelvis vil en lampe som avgir 1000 lumen på 10 m² lyse opp arealet med 100 lux. Når man snakker om LED vekstlamper er det gjerne ppfd som er oppgitt som lysmengde over et gitt areal, tilsvarende lux.

Lysintensitet: Konsentrasjonen (tettheten) av lys-partikler (fotoner). Lysintensiteten avtar med økende avstand til lyskilden. Lysspredning er en avgjørende faktor for hvor mye lysenergien avtar.

 

M

Magnesium (Mg): Magnesium (Mg) er et essensielt makronæringsstoff som er kritisk for plantens vekst og helse. Det er en sentral komponent i klorofyll, noe som gjør det uunnværlig for fotosyntesen og plantens grønne farge. Magnesium er også involvert i aktivering av enzymer, energioverføring (ATP-produksjon) og stabilisering av cellemembraner. Mangel viser seg ofte som gulning (klorose) mellom bladnervene på eldre blader, mens nervene forblir grønne.

 

Mangan (Mn): Mangan (Mn) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i små mengder. Det spiller en avgjørende rolle i fotosyntesen (spesielt dannelsen av klorofyll), aktiverer en rekke enzymer involvert i plantens metabolisme, og er viktig for celledeling. Mangel vises ofte som gulning (klorose) mellom bladnervene på yngre blader.

 

Makronæringsstoffer: Makronæringsstoffer er grunnstoffene planter trenger mest av i rotsonen. Makronæringsstoffene betegnes N-P-K og er viktig for planters vekst, utvikling og reproduksjon.

• Nitrogen (N)
• Fosfor (P)
• Kalium (K)

Høye konsentrasjoner av næringsstoffer kan være giftig for plantene. Derfor er det viktig å ikke overdosere gjødsel. Feil pH kan redusere tilgjengeligheten av et grunnstoff og gi symptomer på mangel selv om det er til stede i jord eller annet vekstmedium. Det anbefales å benytte et pH- og EC-meter for å ha kontroll på tilgjengelighet (pH) og mengde (EC) næringsstoffer i rotsonen.

Mikronæringsstoffer: Mikronæringsstoffer for planter er grunnstoffer som planter trenger i relativt små mengder for normal vekst, utvikling og reproduksjon.

• Jern (Fe)
• Klorid (Cl-)
• Kobber (Cu)
• Mangan (Mn)
• Sink (Zn)
• Molybden (Mo)
• Nikkel (Ni)
• Bor (B)

Høye konsentrasjoner av næringsstoffer kan være giftig for plantene. Derfor er det viktig å ikke overdosere gjødsel. Feil pH kan redusere tilgjengeligheten av et grunnstoff og gi symptomer på mangel selv om det er til stede i jord eller annet vekstmedium. Det anbefales å benytte et pH- og EC-meter for å ha kontroll på tilgjengelighet (pH) og mengde (EC) næringsstoffer i rotsonen.

Mikrogrønt (Microgreens):  Kortvokste, næringsfulle planter av krydder- og grønnsaksplanter. Mikrogrønt er planter som kun har utviklet kimbladene eller første bladsett. Bladgrønt er populært brukt i smørbrød og salater. Bladgrønt kan dyrkes i potter eller i brett med foretrukket vekstmedium, jord er vanlig.

Mikromol per sekund (µmol/S¹): Mål. Her for lysfluks. Mikromol per sekund angir mengden lysenergi (fotoner) en lyskilde avgir per sekund. 1 000 000 µmol = 1 mol. Planters optimale lysmengde ligger mellom 10 og 40 mol i løpet av et døgn, altså 10 000 000 - 40 000 000 µmol.

For å regne ut hvor mange µmol per sekund man trenger fra lyskilden tar man utgangspunktet i antallet mol planten trenger per døgn og regner dette om til mikromol per sekund.

Eksempel:

Lyskrevende planter som trenger 30 mol i løpet av 12 timer.

• 30 000 000 / 12 = 2 500 00 µmol per time.
• 2 500 000 / 60 = 41 667µmol per minutt
• 41 667 / 60 = 694.45 µmol per sekund

Mikroorganisme, mikrobe: Mikroorganismer er som navnet antyder; mikroskopiske encellede organismer. Vi kaller dem gjerne mikrober. Mikrobene omfatter bakterier, virus, protozoer (encellede parasitter), sopparter og alger. 

MH: Metal Halide vekstlampe er en videreutvikling av HPS. Med kraftig kaldhvitt lys egner metal halide seg utmerket til planter i vekstfasen, enten det er i drivhus eller i dyrketelt.

MOL: Måleenhet for stoffmengde. Her om mengden lyspartikler. Det er 1 000 000 µmol i 1 MOL.

Mold: Nedbrutt organisk materiale (humus) i jord. Mold er svart, porøs og næringsrik for planter. Omdanning av organisk materiale til mold skjer i hovedsak ved hjelp av mikrober, men også fra meitemark.

 

Molybden (Mo): Molybden (Mo) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i svært små mengder. Det er avgjørende for plantens evne til å omsette nitrogen, spesielt for å utnytte nitrat og omdanne det til proteiner. Mangel på molybden kan føre til symptomer som ligner nitrogenmangel (gulning og veksthemming), samt misformede blader, spesielt på eldre blader.

Mykorrhiza (Mycorrhiza): Nyttegjørende (symbiotiske) sopper som er funnet på ca 80% av planteartene. Mykorrhiza danner en forlengelse av planters røtter, øker planters evne til å ta opp vann og har en viss beskyttende effekt mot rotpatogener.

Mylar: BoPET (biaxially oriented polyethylene terephthalate) er en robust type transparent plast. Mylar er BoPET med et tynt lag aluminium som gir det sine reflekterende og elektromagnetisk isolerende egenskaper.

N

Nematoder: Nematoder er mikroskopiske rundormer som lever i jord og vann. De deles inn i to hovedgrupper: planteskadelige (patogene) nematoder, som angriper planterøtter og kan forårsake veksthemming, gulsott eller råte; og gunstige (nyttige) nematoder, som lever av skadedyrlarver eller bidrar til nedbrytning av organisk materiale og næringssirkulering i jorden. Nyttige nematoder brukes ofte i biologisk skadedyrbekjempelse for å beskytte planter.

 

Nikkel (Ni): Nikkel (Ni) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i svært små mengder for optimal vekst og utvikling. Det er en viktig komponent i enzymet urease, som er avgjørende for plantens nitrogenomsetning og evnen til å utnytte urea som nitrogenkilde. Mangel på nikkel er sjelden, men kan føre til opphopning av urea i planten, nedsatt vekst, og påvirke frøenes spireevne og levedyktighet.

 

Nitrat (NO3−): Nitrat er en oksygenholdig nitrogenforbindelse og den viktigste og mest lett tilgjengelige formen for nitrogen som planter tar opp fra jorden eller næringsløsningen. Det er avgjørende for kraftig vegetativ vekst, produksjon av klorofyll (plantens grønne farge), og dannelse av proteiner. Nitrat er en primær kilde til nitrogen i de fleste mineralbaserte plantenæringer, og dannes naturlig i jorden som en del av nitrogenkretsløpet.

 

Nitrogen (N): Nitrogen (N) er et av de viktigste makronæringsstoffene planter trenger i store mengder. Det er en essensiell byggestein i klorofyll (ansvarlig for plantens grønne farge og fotosyntese), proteiner og DNA. Nitrogen er drivstoffet bak kraftig, grønn bladvekst og generell plantemasse. Mangel fører ofte til at eldre blader gulner (klorose) og planten får redusert vekst.

 

Nitrogenfiksering: Nitrogenfiksering er en fundamental prosess hvor gassformig nitrogen (N2) fra atmosfæren omdannes til plantetilgjengelige former, primært ammoniakk (NH3) eller nitrater. Denne prosessen utføres hovedsakelig av spesielle nitrogenfikserende bakterier i jorden eller i symbiose med planter (som i erteplanters (legumers) røtter). Uten nitrogenfiksering ville planter ikke kunne ta opp dette livsviktige næringsstoffet direkte fra luften, noe som er avgjørende for deres vekst og utvikling.

 

NPK: Nitrogen, fosfor og kalium - makroelementene planter trenger for å opprettholde normale livsprosesser. NPK oppgis i prosent (%) av innhold.

I Norge blir NPK deklarert med elementform, ellers i Europa og USA er det vanlig å merke med oksidform. Det er grunnen til at NPK-verdien kan oppfattes høyere utenlands enn i Norge.

Nyttedyr: Nyttedyr er et supert alternativ til kjemiske sprøytemidler for å holde skadelige insekter unna plantene. Nyttedyrene spiser skadedyrene og legger seg i dvale eller dør ut når det ikke er mer å spise.

 

Næringsløsning: Gjødsel som er utblandet i vann og klar til å bli tilført plantene.

 

O

Oksygen (O₂): Oksygen er en livsviktig gass for alle planter, spesielt for røttenes helse og funksjon. Planter bruker oksygen i respirasjonen for å omdanne lagret energi (fra fotosyntesen) til vekst, næringsopptak og alle vitale prosesser. I jord må det være tilstrekkelig med luftlommer, og i hydroponiske systemer må oksygen være oppløst i næringsløsningen. Mangel på oksygen fører til at røttene kveles, svekkes og kan utvikle sykdommer som rotråte.

 

Okulering: Okulering er en form for vegetativ formering (podning) hvor en enkelt, livskraftig øyeknopp fra en ønsket plante podes inn på rotstokken til en annen. Denne metoden lar dyrkere kombinere gunstige egenskaper, som fruktsort eller sykdomsresistens, fra to ulike planter. Okulering er en populær teknikk for å formere blant annet frukttrær, roser og andre busker som er vanskelige å formere med stiklinger.

 

Oppal: Oppal er prosessen der unge planter, som nyetablerte spirer eller rotede stiklinger, blir pleiet og dyrket frem til de er store og robuste nok til å plantes ut på sitt endelige voksested. Denne fasen er viktig for å sikre at plantene får et solid grunnlag, utvikler et sterkt rotsystem og er tilpasset nye omgivelser, noe som øker deres overlevelsesrate og suksess i videre vekst.

 

Overgjødsling: Gjødsel som tilføres på overflaten av jord eller annet vekstmedium i løpet av dyrkingsperioden kalles overgjødsling. Når det regner eller vannes fra toppen, tar vannet gradvis med seg næringsstoffer ned i rotsonen og gjør dem tilgjengelig for plantene.

Overvanning: Overvanning skjer når planter får for mye vann, eller vannes for ofte, slik at vekstmediet forblir vannmettet over lengre tid. Dette fører til at luftlommene i jorden eller substratet fylles med vann, noe som kveler røttene på grunn av mangel på oksygen. Konsekvensen er svekkede røtter, rotråte, gule blader og redusert vekst, og kan til slutt føre til at planten dør.

 

Overvintring (planter): Overvintring for planter er prosessen der flerårige vekster bevares gjennom vintermånedene, når forholdene (som kulde, frost og lite lys) er ugunstige for aktiv vekst. Dette gjøres ofte ved å flytte planter innendørs til et svalt, frostfritt sted (f.eks. kjeller, kjølig rom, eller drivhus), eller ved å beskytte dem grundig utendørs i bed eller potter med isolerende materialer. Formålet er å sikre at plantene overlever dvaleperioden og kan skyte ny vekst våren etter.

 

P

PAR (lys): PAR står for Fotosyntetisk Aktiv Stråling (Photosynthetically Active Radiation) og refererer til den delen av lysspekteret som planter bruker direkte til fotosyntesen. Denne strålingen ligger vanligvis mellom 400 og 700 nanometer. PAR-verdien, eller PAR-nivået, måles i mikromol fotoner per kvadratmeter per sekund (µmol/m²/s), ofte kalt PPFD (Photosynthetic Photon Flux Density), og er en avgjørende indikator på hvor effektivt et vekstlys er for å drive plantevekst og oppnå gode avlinger i innendørs dyrking.

 

Perlitt: Jordforbedrer av vulkansk mineralstein (Ryolitt). Oppvarming og nedkjøling av mineralsteinen omdanner den til et popcorn-lignende granulat. Perlitt kan blandes med jord for å gjøre jorda luftigere og på den måten være med på å danne et godt grunnlag for en sunn og effektiv rotsone.

PH-buffer: En pH buffer bidrar til å holde pH-nivået i næringsløsningen i balanse. Det vanligste er å bruke pH ned (en blanding av syrer) for å gjøre næringsløsningen svakt sur (pH 5,5 til 6,5).

PH-verdi: Lat.: pondus Hydrogenii eller potentia Hydrogenii. pH-verdien angir om jord, næringsløsning, stoff eller væske er sur, nøytral eller basisk.  pH-skalaen går fra 0-14. pH 7 kaller vi nøytral pH, lavere pH enn 7 betegnes surt, mens høyere verdi enn 7 betegnes basisk.

Pimpstein: Lavastein (Rhyolitt) med luftblærer som får pimpsteinen til å flyte. Granulert pimpstein kan blandes inn i vekstmedium for å gjøre det luftigere og øke dreneringsevnen.

Pinsering: Fjerning av uønskede sideskudd kalles pinsering.

 

PK-gjødsel: PK refererer til et plantenæringstilskudd som inneholder høye konsentrasjoner av fosfor (P) og kalium (K), ofte i forhold som 13/14 (som i PK 13/14). Disse makronæringsstoffene er avgjørende for plantens energiomsetning, blomster- og fruktutvikling. PK-boostere brukes typisk i plantens blomstringsfase for å møte det økte behovet for P og K, og dermed maksimere avlingens størrelse, vekt og kvalitet.

Poding: Poding er en metode for vegetativ (aseksuell) formering der to plantedeler fra ulike planter, eller sorter av samme art, forenes slik at de vokser sammen som én enkelt plante. Den øvre delen kalles podningsriset (scion), og den nedre delen er grunnstammen (rotstokken). Poding brukes for å kombinere ønskede egenskaper, som en spesifikk fruktsort med en robust og sykdomsresistent rotstokk, eller for å formere planter som er vanskelige å formere med stiklinger, slik som mange frukttrær og roser.

PPF: Photosynthetic Photon Flux - Den totale lysmengden en vekstlampe avgir per sekund innenfor bølgelengdene 400 nm – 700 nm, bølgelengder som planter benytter til fotosyntese.

PPFD/s: Photosynthetic Photon Flux Density per sekund - Lysmengde angitt i µmol per sekund innenfor bølgelengdene 400 nm – 700 nm som planter benytter til fotosyntese med avstand til lampen tatt i betraktning. Ofte angis avstanden til lampen med @xx cm, f.eks. 500µmol/s @70 cm. Det er en viss standard at det måles fotonfluks for hver 10x10 cm i dyrketelt. Gjennomsnittet av alle målingene er PPFD-verdien som oppgis på vekstlampen. Hos produsenter som ikke oppgir avstanden er det ofte @10 cm som er avstanden µmol-verdien er målt på.

• Lyskrevende planter med tilført CO2 som trenger 800-1200 µmol/s
• Lyskrevende planter er planter som trenger 600-800 µmol/s
• Halvskygge-planter er planter som trenger 300-600 µmol/s
• Skyggeplanter er planter som trenger 100-300 µmol/s

PPM (parts per million): Målenhet. Deler per million. 

100 ppm = 1 promille(‰)

1000 ppm = 1 prosent (%)

Prikling: Oppdeling av frøplanter som er sådd tett sammen, til omplanting (prikling) i potter.

 

Q

Quiescens: Quiescens er en tilstand av dvale eller midlertidig vekststans hos planter eller frø, som er direkte utløst av ugunstige ytre miljøforhold. Dette kan skyldes faktorer som mangel på vann, ekstrem kulde, for høy temperatur, eller utilstrekkelig lys. I motsetning til ekte dvale (dormans, som er genetisk programmert), er quiescens ikke en fysiologisk programmert hvile, og veksten vil umiddelbart gjenopptas så snart de begrensende miljøfaktorene fjernes og forholdene blir gunstige igjen.

 

R

Relativ Luftfuktighet (RH): Relativ luftfuktighet (RH) måler mengden vanndamp i luften i forhold til hvor mye vanndamp luften maksimalt kan holde ved en gitt temperatur. Riktig RH er avgjørende for plantenes transpirasjon (svetting) og helse. Unge planter, spirer og stiklinger foretrekker ofte høy RH (70-90%), mens planter i blomstringsfasen ofte trives bedre med lavere RH (40-60%) for å unngå sopp og mugg. Til å måle relativ fuktighet brukes et hygrometer. Det finnes både digitale og analoge hygrometere.

Relé: Strømstyrt elektrisk bryter

 

Reservoar: Et reservoar er en beholder som holder på vann eller næringsløsningen i hydroponiske systemer eller selvvanningssystemer som Blumat. Røttene får vann og næring direkte fra reservoaret (f.eks. i DWC) eller løsningen pumpes/fordeles til vekstområdet. Reservoaret må ofte være lystett for å forhindre algevekst.

 

Resistens: Resistens, i planteverdenen, refererer til en plantes naturlige evne til å motstå angrep fra spesifikke skadedyr, sykdommer (virus, bakterier, sopp) eller ugunstige miljøforhold. Å velge resistente frø eller sorter kan bidra til en mer problemfri dyrking og redusere behovet for plantevernmidler.

 

Respirasjon (planter): Respirasjon er den prosessen der planter omdanner lagret energi (sukker) til brukbar energi for vekst, vedlikehold og alle livsfunksjoner. Dette skjer både i blader og røtter, og krever oksygen. I innendørs dyrking er det viktig med god luftsirkulasjon for å sikre tilstrekkelig tilgang på oksygen for respirasjon.

 

Rhizom: En horisontal jordstengel som vokser under eller rett over jorda. Den lagrer næring og kan danne nye skudd og røtter, slik at planten kan spre seg og formere seg vegetativt. Eksempler er ingefær (den delen vi spiser er et rhizom), gurkemeie, galangal og iris, som sprer seg med kraftige rhizomer i jorda.

 

Rotråte: Rotråte er en fellesbetegnelse for sykdommer som angriper plantens røtter, ofte forårsaket av sopp eller bakterier i et oksygenfattig miljø. Det er vanligvis et resultat av overvanning eller dårlig drenering i vekstmediet. Symptomer inkluderer brune, slimete røtter, gulnende blader og visning av planten. God luftighet og oksygenering til røtter er avgjørende for å forhindre rotråte.

 

Rotstimulator: En rotstimulator er et spesialprodukt som inneholder hormoner (f.eks. auxiner), vitaminer og næringsstoffer som aktivt fremmer utviklingen av et sterkt og sunt rotsystem. De brukes ofte ved forkultivering, når man tar stiklinger, eller ved ompoting for å redusere sjokk og sikre rask og robust rotvekst.

 

RO-vann (Omvendt Osmose Vann): RO-vann er vann som har blitt filtrert gjennom en omvendt osmose-prosess for å fjerne nesten alle mineraler, salter og forurensninger. Det resulterer i svært rent, men mineralfattig ("bløtt") vann. I hydroponiske systemer foretrekker mange å starte med RO-vann for å ha full kontroll over næringssammensetningen, da man selv tilføre alle ønskede mineraler og bufferstoffer (f.eks. med CANNA CalMag Agent).

 

Røtter: Røtter er den delen av planten som vanligvis vokser under jorden og fungerer som dens fundament. Deres primære funksjon er å forankre planten og ta opp vann og næringsstoffer fra vekstmediet (jord, kokos, vann i hydroponi). Røttene er også viktige for lagring av energi og produksjon av veksthormoner. Et sunt og velutviklet rotsystem, med rikelig oksygen til røtter, er avgjørende for plantens generelle helse og vekst over bakken.

 

S

Scoville-skalaen: Scoville-skalaen er en måleskala som angir styrken eller heten i chilipepper. Den ble oppfunnet av Wilbur Scoville i 1912 og måler konsentrasjonen av capsaicin, stoffet som gir chilien dens brennende følelse. Verdien uttrykkes i Scoville Heat Units (SHU). Jo høyere SHU, jo sterkere er chilien.

 

SELV (Separated extra-low voltage): «Separert ekstra lav spenning» er spenning under 120V med lav risiko for elektrisk sjokk.

Selvbestøvende: En selvbestøvende plante er en plante som kan pollinere seg selv, det vil si at den kan overføre pollen fra hanndelene til hunndelene på samme blomst eller samme plante for å produsere frukt og frø. Dette er en fordel for innendørs dyrking eller i drivhus hvor det er fravær av pollinerende insekter. Mange tomater og agurker er selvbestøvende sorter.

 

Selvvanning: Selvvanning refererer til ulike systemer som automatisk tilfører vann til planter uten daglig manuell inngripen. Dette kan inkludere systemer som Blumat (som vanner etter plantens behov via keramiske sensorer), kapillærmatter, eller selvvanningspotter. Selvvanning er ideelt for ferievanning og for å sikre jevn fuktighet for plantene.

Sink (Zn): Sink (Zn) er et essensielt mikronæringsstoff som planter trenger i små mengder for optimal vekst og utvikling. Det spiller en avgjørende rolle i en rekke enzymatiske prosesser, proteinsyntese, klorofyllproduksjon, og er viktig for utviklingen av skudd, blader og røtter. Sink er også involvert i karbohydrat-metabolismen og motstandskraft mot stress. Mangel på sink viser seg ofte som klorose (gulning) mellom bladnervene på yngre blader og redusert vekst.

 

Sirkulasjonsvifte: En sirkulasjonsvifte er en vifte som brukes til å flytte luft innenfor et dyrketelt eller dyrkerom, uten å trekke luft inn eller ut. Den skaper en mild og jevn bris som styrker plantenes stammer og grener, reduserer fuktige lommer rundt bladverket (forebygger sopp), og bidrar til jevn fordeling av temperatur, fuktighet og CO2.

 

Skadedyr (planter): Planteskadedyr er insekter, midd eller andre organismer som lever av planter og kan forårsake skade, stress eller redusert avling. Eksempler inkluderer bladlus, spinnmidd og trips. Integrert skadedyrbekjempelse involverer ofte forebygging, biologisk kontroll (f.eks. nyttedyr eller nyttige nematoder) og i siste instans kjemisk bekjempelse.

 

Skylling (Flushing): Skylling, eller "flushing", er en praksis hvor man vanner vekstmediet (jord, kokos, hydro-system) med store mengder rent, pH-justert vann (eller et spesiallaget skyllemiddel som CANNA Flush) for å fjerne overflødige akkumulerte mineralnæringssalter. Dette gjøres for å korrigere overgjødsling eller, vanligst, før innhøsting for å forbedre smaken og kvaliteten på sluttproduktet.

 

Sphagnum: Torvmose. Også kalt hvitmose. Mye brukt i jordblandinger til planter for sine egenskaper til å holde på vann.

Spiring: Spiring er den prosessen der et sovende frø "våkner til liv" og begynner å vokse. Dette involverer vanligvis at frøet absorberer vann, svulmer opp, og en liten rot (kimrot) og en spire (plumule) bryter ut fra frøskallet. Optimal spiretemperatur, fuktighet og noen ganger lys eller mørke, er avgjørende.

 

Sporer: Mikroskopiske formeringsceller som tilsvarer frø. Både sopp, mose og sporeplanter formerer seg via sporer.

Stikling: Stiklinger er en metode for vegetativ formering hvor man tar et avkuttet stykke (f.eks. en gren, et blad eller en rotbit) fra en morplante for å få det til å utvikle røtter og vokse til en ny, genetisk identisk plante (en klone). Dette er en populær metode for å bevare spesifikke planteeenskaper.

Stomata (spalteåpninger): Mikroskopiske porer på over- og undersiden av bladene. Planter kan regulerer væske- og gassutvekslingen i bladene ved å lukke/åpne spalteåpningene.

 

Stratifisering: En metode der frø utsettes for en periode med kulde og fuktighet for å etterligne vinterforhold. Dette bryter frøets hvilefase og gjør det klart til å spire. Et eksempel er lavendel, hvor frøene ofte må ha en kuldeperiode før de spirer godt.

Substrat: Substrat er et annet ord for vekstmedium eller den materialet planterøttene vokser i. Dette kan være tradisjonell jord, kokosfiber (coco coir), LECA-kuler (ekspandert leire), steinull (Rockwool), eller en blanding av ulike komponenter. Substratet gir planten fysisk støtte, holder på vann og næringsstoffer, og gir røttene tilgang på oksygen.

Svovel (S): Svovel (S) er et essensielt makronæringsstoff som er kritisk for plantenes vekst og helse. Det er en nøkkelkomponent i essensielle aminosyrer (byggesteiner for proteiner) og en rekke enzymer som er involvert i plantens metabolisme, inkludert klorofyllproduksjon. Svovel bidrar også til dannelse av viktige vitaminer og gir mange planter (som løk og kålvekster) deres karakteristiske smak og aroma. Mangel viser seg ofte som generell gulning av hele planten, inkludert yngre blader, og redusert vekst.

 

Såing: Såing er prosessen med å plassere frø i et vekstmedium (som såjord eller såplugger) for at de skal spire og utvikle seg til planter. Korrekt sådybde, fuktighet og temperatur er avgjørende for vellykket spiring.

 

Såjord: Vekstmedium til unge planter, spirer og stiklinger. Såjord er svakt gjødslet for å ikke skade nyutviklete røtter, samtidig holder såjord godt på fuktighet for å unngå uttørking i en fase plantene er svært sårbare for uttørking.

T

Telt (Dyrketelt / Plantetelt): Et dyrketelt er en transportabel, lystett og reflekterende struktur (tekstil og metallramme) som brukes til å skape et kontrollert miljø for innendørs dyrking. Det gjør det mulig å styre lys, temperatur, fuktighet og ventilasjon optimalt, og beskytter planter mot skadedyr og uønsket lyslekkasje.

 

Temperatur: Temperatur er en kritisk miljøfaktor for plantenes vekst og utvikling. Hver plantetype har et optimalt temperaturområde for fotosyntese, respirasjon og andre metabolske prosesser. Riktig temperatur i dyrketeltet eller vekstmediet (f.eks. ved spiring med varmematte) er avgjørende for sunn vekst, blomstring og fruktsetting.

 

Terpener: Terpener er en stor gruppe aromatiske organiske forbindelser som finnes i planter, og er hovedkomponentene i mange essensielle oljer. De er ansvarlige for plantenes unike duft og smak, og kan også ha beskyttende funksjoner. I innendørs dyrking er terpener viktige for sluttproduktets kvalitet, og de utnyttes også i luktnøytraliserende produkter (som ONA) for deres evne til å binde og nøytralisere luktmolekyler. Det er identifisert over 50 000 ulike terpener.

 

Timer: En timer er en enhet som brukes til å automatisere og kontrollere av/på-sykluser for utstyr som vekstlys, pumper, varmematter eller vifter i et dyrketelt eller dyrkerom. Ved å stille inn spesifikke tidsintervaller (f.eks. 18 timer på/6 timer av for lys), sikrer en timer en nøyaktig og konsekvent døgnrytme for plantene, noe som er avgjørende for vekst og blomstring.

 

Toppdressing: For planter som er for store til å pottes om er toppdressing en fin teknikk for å forbedre rotmiljøet. Toppdressing går ut på å forsiktig få vekk topplaget av jorden for så å fylle på ny, næringsrik jord.

Topping: Beskjæring av planters toppskudd.

Torv: Delvis kompostert sphagnum (myrmose).

Transformator (trafo): Elektronisk spenningsregulerende enhet. Brukes for å regulere spenningen når man trenger annen spenning enn det som er i strømuttaket. Trafo benyttes til LED-lamper, vifter, PCer, mobiltelefoner, m.fl.

Transpirasjon: Effekten av vann som fordamper ut av plantenes blader. Transpireringen via spalteåpninger i bladene sørger for opptak av vann og oppløste mineralsalter. Planter bruker også transpirering til å regulere temperaturen på bladene.

Transplantasjon: Transplantasjon er prosessen med å flytte en plante fra ett vekstmedium eller en beholder til et annen, vanligvis større. Dette gjøres ofte med spirer eller stiklinger som har vokst seg store nok i sine startmedier (såjord, såplugger) og trenger mer plass for videre vekst. Målet er å minimere transplantasjonssjokk for å sikre plantens fortsatte sunne utvikling.

 

Trichoderma: Vanlige, nyttegjørende sopparter som finnes i jord og jordblandinger. Trichoderma beskytter planter mot skadelige sopper ved at den fortærer soppene. Noen arter Trichoderma fortærer også nyttegjørende sopper.

 

Tyving: Tyving er en beskjæringsteknikk som innebærer å fjerne sideskuddene (kalt "tyver" eller "suckers") som vokser i grenvinklene (bladhjørnene) på hovedstammen eller grenene til en plante. Dette gjøres ofte på tomatplanter for å fokusere plantens energi på fruktdannelse på hovedstammen, forbedre luftsirkulasjonen, og unngå at planten blir for buskete.

 

U

Ugras: Ugras er uønskede planter som vokser i et område der de konkurrerer med de kultiverte plantene om lys, vann, næringsstoffer og plass. De kan også være verter for skadedyr og sykdommer. Effektiv ugrasbekjempelse er viktig for å sikre optimale vekstforhold og maksimale avlinger i hagen eller dyrkeprosjektet.

 

Undervanning: 

1. For lite vann (vannmangel/tørkestress): Dette er den mest vanlige betydningen og refererer til tilstanden der planten ikke får tilstrekkelig med vann over tid, noe som fører til uttørking av vekstmediet. Symptomer inkluderer hengende, slappe blader, tørre bladkanter, veksthemming og til slutt plantens død. Korrekt vanning basert på plantens behov og mediets fuktighet er avgjørende for å unngå dette.
   
   
2. Vanning fra undersiden (kapillærvanning/sub-irrigasjon): Dette beskriver en spesifikk vanningsmetode der planten tar opp vann fra et reservoar som er plassert under potten. Vannet trekkes opp i vekstmediet via kapillærkraft. Denne metoden sikrer jevn fuktighet fra bunnen og er ofte vannbesparende, da vannet ikke fordamper fra overflaten. Eksempler inkluderer selvvanningspotter, kapillærmatter og bunnvanningsbrett.

 

Unge planter: Unge planter er betegnelsen på planter i de tidlige stadiene av deres livssyklus, fra spirer til småplanter som nettopp har etablert seg etter forkultivering eller stiklingsformering. Disse plantene er ofte sårbare og krever spesiell omsorg, et kontrollert vekstmiljø (f.eks. i minidrivhus eller dyrketelt), og skånsom næring for å utvikle seg optimalt.

 

Urea nitrogen: Urea er uorganiske molekyler som ved hjelp av enzymet urease er en kilde til nitrogen for planter. Pattedyr og amfibier skiller ut ca 2% urea via urin. Visste du at urin kan benyttes som nitrogenkilde til planter hvis man blander 1 del urin til 6 deler vann.

Urter: Urter er planter som dyrkes primært for sine aromatiske, kulinariske, medisinske eller dekorative egenskaper. Mange urter er relativt lettstelte og egner seg utmerket for innendørs dyrking i potter, dyrketelt, drivhus, eller i hagen. Eksempler inkluderer basilikum, dill, kruspersille, koriander, rosmarin og timian.

 

Utbytte (Avling): Utbytte, også kalt avling, er den totale mengden planter, frukter, grønnsaker eller blomster som høstes fra et dyrkeprosjekt. Målet med effektiv innendørs dyrking er ofte å maksimere utbyttet per plante eller per areal, ved å optimalisere alle vekstfaktorer som lys, næring, luft og vanning.

 

Utsug (avtrekk, ventilasjon): Utsug refererer til den delen av ventilasjonssystemet som fjerner luft fra et dyrketelt eller dyrkerom. Dette er typisk en kanalvifte som trekker ut varm, fuktig og CO2-fattig luft. Utsug er avgjørende for å kontrollere temperatur og luftfuktighet, tilføre frisk CO2, og (i kombinasjon med kullfilter) fjerne uønsket lukt.

 

UV-lys (Ultrafiolett Lys): Ultrafiolett lys er den delen av lyset som har bølgelengder mellom 100 og 400 nm. Det skilles mellom UV(A), UV(B) og UV(C), der det er UV(A) som benyttes til plantedyrking. UV-lys er en del av lysspekteret (usynlig for det menneskelige øye) som i små doser kan påvirke plantenes vekst og kvalitet. Noen vekstlys for innendørs dyrking inkluderer UV-komponenter, da det kan bidra til å øke produksjonen av visse sekundære metabolitter i planter (som terpener, flavonoider) og styrke plantens forsvar mot stress.

V

Vanning: Vanning er prosessen med å tilføre vann til planter, enten manuelt eller via vanningssystemer. Riktig vanning er avgjørende for plantenes overlevelse og vekst, da vann er essensielt for fotosyntese, næringstransport og for å opprettholde plantens struktur. Både overvanning (for mye vann) og undervanning (for lite vann) kan skade plantene.

 

Varieteter (varietas, var.): Et eller flere individer i en planteart som avviker fra arten ved å ha et naturlig avvik i én av egenskapene som for eksempel form, farge, lukt eller smak på plantene. Hos kulturplanter kalles et eller flere individer med tilsvarende avvik for kultivar.

Variegering:  av variegata (latin); variert; planteindivider med form- og fargevariasjoner.

Varmematte: En varmematte er en elektrisk oppvarmet matte som plasseres under såbrett, minidrivhus eller potter for å gi jevn og stabil bunnvarme til vekstmediet. Varmematter er avgjørende for raskere spiring av frø og for å fremme rask og sunn rotutvikling av stiklinger, spesielt i kjøligere omgivelser.

 

Vegetativ formering: Vegetativ formering er en metode for aseksuell formering hvor nye planter lages direkte fra deler av en eksisterende morplante, uten involvering av frø eller seksuell reproduksjon. Vanlige metoder inkluderer å ta stiklinger, avleggere, deling av rotklumpen, samt poding og okulering. Denne teknikken produserer genetisk identiske kopier (kloner) av morplanten, og er ideell for å bevare spesifikke egenskaper, fremskynde vekst, eller formere planter som er vanskelige å dyrke fra frø.

Vekstfase: Vekstfase, også kjent som den vegetative fasen, er perioden i plantens livssyklus hvor den hovedsakelig utvikler blader, stengler og grener. I denne fasen fokuserer planten på å bygge opp sin struktur og biomassen. Vekstnæring (rik på nitrogen) og en lengre lyssyklus (f.eks. 18 timer lys) er typisk for denne fasen.

 

Vekstmedium: Vekstmedium, også kalt substrat, er materialet som planterøttene vokser i, og som holder planten forankret. Det fungerer som et reservoar for vann, næringsstoffer og luft (oksygen til røttene). Eksempler inkluderer jord, kokosfiber (coco coir), LECA-kuler (ekspandert leire), steinull (Rockwool) og såjord.

Vekstlys: Vekstlys, også kalt plantelys eller grolys, er kunstige lyskilder som brukes til å simulere sollys og gi planter den nødvendige energien for fotosyntese når naturlig lys er utilstrekkelig (f.eks. innendørs dyrking, i mørke måneder, eller for å forlenge vekstsesongen). Moderne vekstlys som LED vekstlys tilbyr et optimalt lysspektrum og høy energieffektivitet.

 

Ventilasjon: Ventilasjon i et dyrketelt eller dyrkerom er prosessen med å utveksle luft mellom innsiden og utsiden. Dette er kritisk for å kontrollere temperatur og luftfuktighet, tilføre frisk CO2 til plantene, og fjerne uønsket lukt (ved hjelp av kullfilter). Et effektivt ventilasjonssystem sikrer et sunt og optimalt vekstklima.

 

Vermikulitt (vermiculite): Jordforbedrer. Vermikulitt er en type silikatmineraler som  fremstilles i en oppvarmingsprosess der mineralet endrer form og får egenskaper som er fordelaktige til dyrking av planter. Vermikulitt har gode ionebytte-egenskaper og en svært god evne til å holde på vann. Vermikulitt kan holde på inntil 6 ganger sin egen vekt i vann.

 

Vertikal Dyrking: Vertikal dyrking er en metode for innendørs dyrking der vekster dyrkes i vertikalt stablede lag. Dette maksimerer plantearealet per kvadratmeter gulvplass, noe som gjør det ideelt for byområder og steder med begrenset plass. Vertikal dyrking benytter ofte hydroponiske systemer og LED vekstlys i kontrollerte miljøer.

 

VPD, eller Vapor Pressure Deficit: Forskjellen mellom mengden fuktighet i luften og den maksimale mengden fuktighet luften kan holde ved en gitt temperatur. Det er et mål på "tørstheten" til luften.

Et høyt VPD indikerer tørr luft som kan absorbere mye fuktighet, noe som fører til økt transpirasjon hos planter og raskere fordampning. Et lavt VPD indikerer fuktig luft, som reduserer transpirasjon og fordampning. VPD er en kritisk parameter innen landbruk og veksthus for å optimalisere plantevekst og vannforbruk.

W

Watt, W:  Målenhet for elektrisk effekt. Mengde overført energi per tidsenhet.

WUE (Water Use Efficiency): WUE står for Water Use Efficiency (Vannutnyttelseseffektivitet) og er et mål på hvor effektivt en plante bruker vann. Det uttrykker forholdet mellom hvor mye biomasse (vekst eller avling) planten produserer og hvor mye vann den forbruker (primært gjennom transpirasjon). Høy WUE er avgjørende for vannbesparende dyrking og bærekraftig matproduksjon, spesielt i vannknappe områder og i kontrollerte miljøer som innendørs dyrking hvor hver dråpe vann teller.

 

X

 

Xantofyll: Xantofyll er en type gult, oransje eller brunt pigment som tilhører den bredere gruppen av karotenoider, og finnes i plantenes blader og frukter. Dette pigmentet spiller en viktig rolle i fotosyntesen ved å absorbere lysenergi og overføre den til klorofyll. Enda viktigere er xantofyll avgjørende for fotobeskyttelse, ved å beskytte plantene mot skader fra for mye lys, spesielt under intense solforhold eller ved bruk av kraftige vekstlys.

 

Xerofytt: En xerofytt er en plantetype som er tilpasset og kan overleve i svært tørre omgivelser med begrenset tilgang på vann. Disse plantene har utviklet spesielle tilpasninger, som tykke, voksaktige blader, nedsunkne spalteåpninger eller omfattende rotsystemer, for å redusere vanntap og effektivt ta opp vann. Eksempler inkluderer kaktus og sukkulenter, som er populære i innendørs dyrking for deres robusthet og lite vanningsbehov.

 

Xylem (Vedvev): Xylem er det primære vannledende vevet i planter, også kjent som vedvev. Det transporterer vann og oppløste mineralnæringsstoffer fra røttene og opp til bladene og andre deler av planten. Xylemet er avgjørende for plantens strukturelle integritet og for plantens fotosyntese. God vanningspraksis og sunne røtter er viktig for effektiv transport gjennom xylemet.

 

Y

Ytterbark: Ytterbark er den ytterste, beskyttende og vanligvis døde delen av barken på stammer, greiner og røtter hos trær og busker. Den dannes av gamle celler og fungerer som et robust skjold for å beskytte plantens indre, levende vev (som floem og xylem) mot fysisk skade, ekstreme temperaturer, uttørking, samt angrep fra skadedyr og sykdommer.

 

Z

Zeolitt: Zeolittmineraler dannes når aske fra vulkaner treffer basisk grunnvann. Zeolitter har god dreneringsevne samt evne til å absorbere både vann og næringsioner (næringssalter). Kan med fordel benyttes som jordforbedrer for å øke dreneringsevnen og fungere som en næringsbuffer.

 

Zygote: En zygote er den aller første cellen som dannes når en hannlig kjønnscelle (fra pollen) befrukter en hunnlig kjønnscelle (eggcelle) under seksuell reproduksjon hos planter. Denne enkeltcellen er starten på et nytt individ, som gjennom celledeling utvikler seg til et embryo inne i frøet. Zygote er dermed det første stadiet av en ny plante som arver genetisk materiale fra begge foreldre.

 

Æ

 

-

 

Ø

 

Ø: Tegn for diameter. F.eks. Ø100 mm.

 

Økologisk (Dyrking): Økologisk dyrking er en bærekraftig metode for plantedyrking som baseres på naturlige prosesser og materialer. Den unngår bruk av syntetiske sprøytemidler, kunstgjødsel og genmodifiserte organismer. Fokuset ligger på å bygge opp en sunn og levende jord, fremme biologisk mangfold og resirkulere ressurser. Økologiske frø og gjødsel er sentrale komponenter i denne dyrkemetoden.

 

Økosystem: Et økosystem er et biologisk samfunn som består av alle levende organismer (som planter, dyr, og mikroorganismer) som samhandler med hverandre, samt med sitt ikke-levende fysiske miljø (som jord, vann, luft og lys). Innen planteyrking representerer et hagebed, en potte, eller et dyrketelt et eget lite økosystem. Å forstå og fremme et balansert og sunt økosystem i vekstmediet er avgjørende for næringssirkulering, plantens helse og en vellykket avling.

 

Øye (Øyeknopp): Et øye, eller en øyeknopp, er et botanisk begrep for en sovende eller latent knopp på en plante, ofte funnet i en bladhjørne (grenvinkel) eller på en stengel. Disse knoppene inneholder potensial for å utvikle seg til en ny gren, blomst eller et bladskudd. De er spesielt viktige i vegetativ formering, som ved okulering (hvor en enkelt øyeknopp podes inn) eller når man tar stiklinger, da de representerer et punkt med vekstpotensial.

 

Å

Åker: En åker er et større, åpent landområde som er pløyd eller på annen måte bearbeidet og klargjort for dyrking av landbruksvekster. Dette kan inkludere korn (som hvete, bygg), poteter, mais, oljevekster eller grønnsaker i større skala. I motsetning til hagedyrking eller innendørs dyrking i potter/telt, representerer en åker en form for dyrking som er basert på store arealer og ofte mekaniserte prosesser under naturlige utendørsforhold.

Årring: En årring er en synlig vekstring som dannes i et tverrsnitt av en tre- eller buskestamme, og som representerer ett års vekst. Hver årring består av en lysere vårved (produsert under rask vekst tidlig på sesongen) og en mørkere sommer-/høstved (produsert når veksten avtar). Ved å telle årringene kan man bestemme plantens alder, og tykkelsen på ringene gir innsikt i de klimatiske forholdene og vekstbetingelsene for det aktuelle året.

 

Kilder: 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Store norske leksikon

Plantsy.no

©Trygg Netthandel AS 2025